– fra jeger, til jeger!

26.08.10: Politiet ringer kl.06.10. med melding om et påkjørt rådyr. Denne gangen måtte jeg av sted til en øde grusvei i de indre bygder. Rådyret ble sett løpende videre uten særlig skader, men det ble sett blod på veien. Ca. 1 time etter er jeg på plass med Granne. Granne får god tid på seg ved plassen der rådyret ble påkjørt. Etter hvert tar hun sporet over jordet der bilisten hadde sett dyret. Kort fortalt så lot jeg henne spore i ca 900m. Jeg ser noen bloddråper innimellom men stusser på de veier rådyret har valgt. Det løper kun på lette plasser i oppoverbakke. Magefølelsen sier meg at det er en del skadet og da kanskje i fremparten. Etter en stund er jeg ennå ikke i nærheten av dyret, jeg bestemmer meg , på bakgrunn av mine antagelser, å slippe Granne. Jeg slipper Granne til hetz for å innhente dyret på egen hånd. Hun sporet uten los i ca 400m. Da ser jeg på GPS’en at hun står stille. Jeg avventer noen minutter for å se om det blir bevegelser igjen. Men Granne står, og da følger jeg etter. Granne ligger ved siden av ei stor rå, med ødelagt/brukket fremfot. Jeg ser på halsen til dyret at Granne har avlivet det. Er godt fornøyd med min tyske lille Granne. Hun gjorde en kjempe jobb. Dette ettersøket hadde vært umulig uten en hund som kan slippes til hetz, og som er rask og tøff nok til å innhente dyret og avlive det raskt og humant.