• 001.JPG
  • 002.JPG
  • 003.JPG
  • eka_emmi.JPG
  • eka_emmi_2.JPG

- fra jeger, til jeger!

10.12.11 Imponerende ettersøk og jakt på Lista med Grandel, Wachtelhund

10.12.11: Jakt på Lista. Fredagkveld får jeg telefon fra en jeger som forteller at de har skadeskutt et rådyr torsdag. Og de har søkt og gått mann gard gjennom et plantefelt med julegran fra torsdag til fredag. Men de hadde ikke funnet dyret. Jeg ankommet lørdag kl 10.30. To poster sitter klare i terrenget. Og jeg begynner rett på sporarbeidet. Grandel går inn i plantefeltet men fortsetter videre opp en meget bratt dal skråning. vi peser oss oppover en halv time. På toppen må jeg få pusten igjen men så fortsetter Grandel innover fjellet. Det blåser surt, men det er bare å bite tennå sammen. Når vi har sport ca en km støkker vi ut to hjort. Grandel ser på dem, men planter nesa fort ned i sporet igjen og fortsetter. Etter 5-600m så drar hun mer i båndet, men setter seg plutselig og bare ser på meg. Dette er et rituale hun har får å "be om" å bli sluppert løs. Så jeg vurderer situasjonen og er enig med frøkna. Derfor slipper jeg henne. Etter to minutter hørerjeg losen. Den går ut og rundt en kolle, og så tilbake mot meg. Men så tar det ned mot dalen for så å snu igjen og komme oppover. Jeg får dyret på 40m hold. Jeg ser tydelig at det halter og får gitt det nådeskuddet. Skadeskuddet hadde gått langs sideskinnet og så inn i forbeinet.  Men det blir flere ettersøk denne dagen.

Etter ettersøket vil alle se wachtelhundens jaktegenskaper. Folk blir satt ut på postene og jeg slipper Grandel. Losen går etter 10 min og drar innover mot postene. Like etter følger smellet. Skytter melder fort over på radio at dyret fortsetter. Jeg kommer meg opp på en topp og får ropt til meg Grandal. Jeg får på henne sporlina og vi kommer oss til skuddplass. Nok et ettersøk er igang. på skuddplass er det fullt med hvite hår. Etter ca 200m med sporing får jeg sett masse blod. Etter videre 600 meter setter Grandel seg. Hele veien ser vi masse blod. Igjen ønsker Grandel å bli sluppet løs. Vi er nok en gang enige og hun tar i vei. Jeg setter meg ned og følger godt med på GPS'en. Det har dratt ned helt til grusveien vi kom fra. Der ser jeg på GPS'en at Grandel har tatt dyret, fordi hun er i ro. Jeg merker av posisjonen. Etter et kvarter er Grandel kommet inn til meg igjen. Jeg kaller inn de andre skytterene og vil vise dem veien til dyret. De tror ikke helt på dette og følger motvillig med. Men riktignok, ved min GPS posisjon ligger dyret. Nå er tonen plutselig en helt annen blandt skytterene. Det er det villeste de har vært med på av ettersøk. Og den uheldige skytter gir meg en bamseklem og er overlykkelig. Må jo være litt enig, dette har vært imponerende arbeid av hunden min, Grandel. Hun er en super jakt og ettersøkshund. Det er nå helt mørkt og vi er glad for at vi ikke er langt fra bilene.